"Dit barn bliver riktig dyktig til at slå ihjel"

This is my response to a blogpost by the Danish Ph D, medical doctor and author Vibeke Mannich. In her recent blogpost Dit barn bliver rigtig dygtig til at slå ihjel!  she attacks computer games violently, based on her reading of a list of articles by Craig Anderson et. al. If you have followed this blog for a while, you know that I have repeatedly cited other studies which question and disprove this research and meta-research, at most levels from methodology to knowledge about games in general to the funding.

Anyway: Vibeke Mannich was surprised at the vehement reactions to her blogpost, a post where she blamed World of Warcraft for the terror shooting at Utøya, and warned parents that their children will grow up to be just like the killer. Her blogpost was offensive to me as a Norwegian citizen who has been following the case against the Utøya-killer day to day, as a researcher who has spent the last 16 years studying games and gamers, as a gamer who has played that "horrible" game World of Wacraft for years, and as a mother of children (now adults) who have also played the game and not killed anybody yet. (Instead they are working to save the world from climate change, and care for children with social and physical problems.) She has also written another blogpost about how offensive the responses she received to the original gamer blogpost were, which is why I post my response here. She is moderating her comments heavily, and I am not convinced that my post will make the cut. So, here goes:

Update: Vibeke Mannich responded to my comments, particularly when I pointed out the criticism of Craig Anderson, and how the research and meta-research had been criticised and to a large degree disproved.  That's when I realised that I have been trolled. From her response:

Jeg må så sige, at det er tankevækkende som du beskriver Craig Anderson og hvordan han er blevet mistænkeliggjort og dæmoniseret. Jeg oplever jo i virkeligheden det samme – måske trods alt i mindre målstok. Men at jeg dæmoniseres i uhyggelig grad og udsættes for ja regelret chikane.

Translation: "I have to say, it's throught provoking how you describe Craig Anderson and how he has been drawn in doubt (made suspicious - direct translation) and demonified. I am experiencing the same - maybe to a lesser degree. But I am demonified in a terrifying degree, and am a victim of straight out harassment."

With a response like that to being made aware of criticism (he has published in peer-reviewed journals - well, who hasn't?) there's nothing more to be done. All I can do is tick her blog off on the list of online weirdos, which in itself is a learning experience. It's been a while since I was properly trolled.***

Kjære Vibeke

Jeg ser at den kjente og uhyre omstridte amerikanske forskeren Craig Anderson er en sentral kilde til din forståelse av computerspill. Da er det kanskje nyttig for deg å vite at hans forskning er sterkt kritisert både av psykologer, pedagoger og rene computerspillforskere. Hans forskning har vært forsøkt brukt som basis for å forby en rekke spill i USA, men det ble stoppet i høyesterett i California med begrunnelsen om at forskningen ikke er bred, grundig og uhildet (unbiased).
Se denne beskrivelsen av en artikkel fra 2009 av Christopher Ferguson, som kritiserer nettopp den type forskning på computerspill som du siterer over: http://www.gamepolitics.com/2009/01/21/researcher-no-link-between-violent-games-amp-school-shootings. Jeg kan også foreslå at du leser forskningen til denne svenske forskergruppen, som leverer en meget kunnskapsrik analyse om hvordan vold blir oppfattet og behandlet av spillere av spill som nettopp World of Warcraft.

Breivik-saken: Når du bruker Anders Behring Breivik som et eksempel på hvordan computerspill gjør en person farlig, så er jeg også nesten nødt til å spørre om du har fulgt med på rettsaken? De sakkyndige uttalelsene sendes direkte på norsk fjernsyn, og NRK er ofte en del av danske fjernsynspakker, så jeg går ut fra at du har hatt anledning til å studere dette? Dersom du har fått med deg hva debatten handler om, så er computerspill en forsvinnende liten del av det hele. Spillenes betydning for hans handlinger har blitt tonet kraftig ned. Tvert imot er det mye som tyder på at han har fått sine meninger og holdninger fra blogger på nettet, hvor mennesker som mener de er spesialister på et felt har uttalt seg skarpt, autoritært og ensidig uten å lese mer enn et par bøker som støtter deres egne meninger, samtidig som de stempler alle som er uenige med dem som hjernevaskede og kunnskapsløse. Noe som er litt ironisk i denne sammenhengen.
For å gå videre med forskningsartikler rundt massemordere og computerspill, så har det vært gjort forskning direkte på dette. En av de som har skrevet en rapport om skoleskyttere [og] risikofaktor er Mary Ellen O’Toole (pdf)

Det stedet hvor hun nevner computerspill er i denne passagen: “The student spends inordinate amounts of time playing video games with violent themes,and seems more interested in the violent images than in the game itself.”

Som du vil se når du leser rapporten er det ikke spillingen i seg selv som er problemet, det er interessen for vold. Forskning rundt vold viser at barn og unge som har lært fra sine omgivelser (venner og familie) at vold er en god løsning på deres problemer bruker alle ressurser de har på å bli dyktigere til denne form for problemløsning. Disse bruker blant annet bøker, filmer, musikk, kurs, skytterklubber, militæret, politi- eller vektertrening og ja, også computerspill, til å finne inspirasjon og idéer om hvordan de skal bli dyktigere til å bruke vold. De er imidlertid allerede voldelige, den ofte brede og varierte mediebruken er bare en måte å bli dyktigere til noe de har bestemt seg for å gjøre.

Så til et av dine egne utsagn fra debatten om dataspill: “Tak for jeres kommentarer – desværre må jeg jo sige, at en del af jeres ganske aggressive indlæg desværre bekræfter hvad jeg skriver i min tråd – nemlig at voldelige videospil gør (nogen af) jer voldelige/aggressive.”

Til dette vil jeg svare med en uhyre underholdende leder fra dn.se: Fiktivt våld gör forskare aggressiva. 

Når du publiserer et så skarpt utsagn som er så sårende og svakt begrunnet i erfaring og i forskning som “Dit barn bliver rigtig dygtig til at slå ihjel! ” og kobler tusener (millioner) av hyggelige, vennlige, kunnskapsrike unge mennesker til et så brutalt tilfelle som Anders Behring Breivik, da er det dessverre ikke helt uventet at du gjør mennesker opprørte. Kanskje ikke alle er så høflige som de burde være, men deres reaksjon er forståelig.

Med vennlig hilsen
Torill