Four year old tears

Four years minus a day ago, I sat at the back of a conference room and cried, as I read about the bomb in Oslo and the shootings at Utøya, as I had logged on to a changed reality. Those bullets hit close to the heart of every Norwegian.

The following is Frode Grytten's poem about that Friday, about pain and grief and being Norwegian, about love and hate and politics and hope and defiance. Today is a day of grief and pain, a day to cry. Then it's time to wake up to love, to the future, to the hope of a better world.

etter 22. juli

etter at vi blei sprengt i filler
etter at fredagen fall ut av hendene på oss
etter at vi måtte lære oss norsk på ny
etter at sorga strekte seg heilt opp til håret
etter at dagane tok til å regne ned over oss

orda overlever ein 9mm glock
kjærleiken er kraftigare enn ei 500 kilos bombe
å halde hender er mektigare enn ladegrepet
eit lite kyss er viktigare enn 1500 sider med hat
eit vi er så mykje meir enn eit eg

det kjem eit nytt 22. juli, det må jo det
ferja skal frakte fleire bankande hjarte over
telta skal bli slått opp på grønt gras
morgonsola skal kysse øya vaken
hei, hei, på tide å stå opp og endre verda

Av Frode Grytten